Selge hjemmebakst og hjemmelaget mat: dette krever Mattilsynet

Mange som baker godt, får før eller siden spørsmålet: «Kan ikke du lage kaken til konfirmasjonen? Jeg betaler.» Å selge hjemmebakst og hjemmelaget mat er en naturlig ekstrainntekt for den som allerede står på kjøkkenet, og det er fullt lovlig. Men mat er ikke som strikkede votter. Blir noen syke av det du har laget, er det ditt ansvar, og derfor har Mattilsynet regler for hvem som må registrere seg, hvordan kjøkkenet skal være og hva kunden skal få vite.

Kortversjonen er denne: selger du mat regelmessig, må du registrere deg hos Mattilsynet før du starter. Registreringen gjøres på nett med Mattilsynets eget skjema. Enkeltstående dugnadssalg for skoler, lag og foreninger på loppemarked, 17. mai og julemesse er unntatt. Uansett hvilken av delene du havner i, skal kunden kunne se hvilke allergener maten inneholder før hun kjøper.

Og hva kan du tjene? En bløtkake til et selskap går typisk for 500 til 900 kroner, og en som baker fire kaker i måneden på bestilling, sitter igjen med et par tusenlapper etter råvarer. Det er en fin ekstrainntekt, men sjelden en hel lønn.

Når må du registrere deg hos Mattilsynet?

Hovedregelen er enkel. Mattilsynet skriver at alle som vil starte opp en matbedrift, må melde fra på forhånd, og at dette gjelder den som driver med produksjon, lagring, håndtering eller salg av næringsmidler. Mattilsynet nevner uttrykkelig produksjon av syltetøy, saft, brød og lefser som eksempler på aktivitet som skal registreres. Baker- og konditorvarer har et eget registreringsskjema i Altinn.

Registreringen er ikke en godkjenning. Du melder fra om at du finnes, hvor du holder til og hva du lager, slik at Mattilsynet kan komme på inspeksjon. For noen typer produksjon må du i stedet søke om godkjenning, og det er en større sak. Kaker, boller, brød og syltetøy krever registrering, ikke godkjenning.

Mange tror de slipper fordi de ikke har organisasjonsnummer. Det stemmer ikke. Mattilsynet skriver at du for eksempel kan registrere deg med personnummer hvis du skal selge mat på messe eller festival. Skjemaet heter «Ny matbedrift» og ligger på Mattilsynets side om registrering av matbedrift. Står du fast, har Mattilsynet en svartjeneste på 22 40 00 00, og de tilbyr også et gratis veiledningsmøte med en inspektør.

Basar, loppemarked og 17. mai: hva gjelder der?

Her er det et unntak, og det er smalere enn mange tror. Mattilsynet skriver at skoler, lag og foreninger som selger pølser, hamburgere, kaker og annen mat på loppemarked, 17. mai, julemesse og liknende, ikke trenger å registrere seg. Unntaket gjelder også kakelotteri på slike arrangementer. Stikkordet er arrangementer som varer en dag, ikke et fast salg.

Legg merke til hvem unntaket er skrevet for: skoler, lag og foreninger. Baker du 40 boller til korpsets loppemarked, er du innenfor. Står du med egen bod på bygdas marked hver lørdag hele sommeren og selger for egen regning, er du en matbedrift, og da gjelder hovedregelen. Selger du også brukte ting på samme marked, finner du råd om den delen i artikkelen om loppemarked og bruktsalg.

Unntaket fra registrering er ikke et unntak fra matloven. Hygienekravene gjelder fullt ut, også på dugnad. Mattilsynet peker på fem ting på siden om kortvarig salg av mat: maten skal ikke stå på bakken eller forurenses av kunder foran boden, kjølevarer skal holdes under 4 grader, stekt mat skal ha høy nok temperatur og hamburgere skal være gjennomstekt, utstyret skal være rent, og det skal være mulighet til å vaske hendene. Mangler du håndvask, kan engangsservietter være et alternativ.

Kan du lage maten på ditt eget kjøkken?

Ja, men da skal kjøkkenet ditt fungere som et lite produksjonskjøkken i den tiden du lager mat for salg. Mattilsynet skriver at du kan tilberede mat for salg hjemme hvis kjøkkenet og rutinene oppfyller kravene til hygienisk forsvarlig matlaging, og at du bør tenke som om du sto på et restaurantkjøkken.

Kravene som oftest skaper trøbbel i et vanlig hjem:

• Kjæledyr. Katten skal ikke inn på kjøkkenet der maten lages. For mange er dette det vanskeligste punktet.
• Kjøleplass. Lett bedervelige kjølevarer skal holdes på 4 grader eller kaldere. Et fullt familiekjøleskap med bløtkake øverst holder ikke.
• Skille. Privat mat skal oppbevares adskilt fra mat for salg. En egen hylle eller et eget kjøleskap løser det.
• Håndvask. Det skal være håndvask med flytende såpe og tørkepapir, ikke felles håndkle.
• Råvarer. Ingrediensene skal komme fra registrerte produsenter eller importører. Privatimporterte råvarer er ikke tillatt i mat du selger, så smøret fra Sverige-turen må brukes privat.
• Sykdom. Har noen i familien omgangssyke, bør du ikke bake for salg.

Risikoen styrer hvor strenge rutinene må være. Mattilsynet skriver selv at formkaker er mindre risikabelt enn varmretter til selskap. Alt står på Mattilsynets side om salg av mat fra privat kjøkken. Blir kjøkkenet for trangt, er neste steg å leie plass i et profesjonelt kjøkken. Det er modellen bak cloud kitchen som ekstrainntekt, og Mattilsynet krever da at både du og kjøkkenet du leier er registrert.

Hva må stå på lappen? Merking og allergener

Her skiller regelverket mellom mat som selges løst og mat som er ferdigpakket.

Løs mat, som en kake på et fat, boller i en kurv eller mat til et selskap, har ett merkekrav: skriftlig informasjon om de 14 allergenene, tilgjengelig før kunden kjøper. Kunden skal kunne lese det uten å spørre deg. En lapp ved hver vare holder. Mattilsynet er tydelig på konsekvensen: inneholder maten et allergen som ikke kommer fram av merkingen, regnes den som helseskadelig eller utrygg.

Ferdigpakket mat, som syltetøy på glass eller småkaker i pose, skal ha full merking. Det betyr blant annet varenavn, ingrediensliste i fallende vektrekkefølge med allergenene uthevet, nettoinnhold, holdbarhet, oppbevaring, næringsdeklarasjon og navn og adresse til deg som selger. Ferske bakervarer er unntatt fra holdbarhetsmerkingen. Hele listen står i Mattilsynets oversikt over obligatoriske merkeopplysninger.

Sjekkliste før du selger den første kaken

Dette er rekkefølgen som sparer deg for mest trøbbel. Den vanligste feilen i praksis er å starte salget på Facebook først og tenke på registreringen etterpå.

1. Avklar om du selger fast eller bare på én dugnad. Fast salg betyr registrering.
2. Registrer deg hos Mattilsynet før første salg. Bakervarer via Altinn-skjemaet, annet via «Ny matbedrift».
3. Rydd en egen hylle eller et kjøleskap for salgsvarer, og hold dyrene ute av kjøkkenet.
4. Skriv ned oppskriften for hvert produkt med alle ingredienser, også innholdet i ferdigkjøpt marsipan og sjokolade.
5. Lag en allergenlapp for hvert produkt. Den skal følge kaken, ikke ligge i telefonen din.
6. Ta vare på kvitteringene for råvarene. Mattilsynet krever sporbarhet, og Skatteetaten vil se kostnadene.
7. Bestem prisen før noen spør. Da slipper du å selge billig fordi det var naboen som ba.

Hva kan du ta betalt, og hva med skatten?

Prisene under er observerte spenn fra bestillingsannonser i lokale Facebook-grupper og på Finn høsten 2026. De varierer med by, pynt og hvor mange som skal spise.

Mat du lager for å selge, er ikke brukte eiendeler, og fortjenesten er som utgangspunkt skattepliktig. Selger du jevnlig over tid, vurderer Skatteetaten om du driver næring, se forklaringen av hobby eller næring. Blir det næring, er det ofte praktisk å vurdere et enkeltpersonforetak. Passerer omsetningen 50 000 kroner i en rullerende tolvmånedersperiode, må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret, og da gjelder den reduserte satsen på 15 prosent for næringsmidler. Mer om grensen står i guiden til registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Kundene finner du der folk allerede spør. De lokale kjøp-og-salg-gruppene på Facebook er fulle av «noen som kan lage kake til dåpen?». Sjekk også om forsikringen dekker skade du volder med produktet ditt. Det er temaet i artikkelen om ansvar og forsikring ved betalte småoppdrag.

Gjør dette i morgen: velg de tre produktene du vil selge, skriv allergenlappen for hvert av dem, og send registreringen til Mattilsynet. Først når kvitteringen er i innboksen, legger du ut den første annonsen.

Kilder

• Mattilsynet: Registrere bedriften din. Lest 25. september 2026.
• Mattilsynet: Registrering av næringsmiddelverksemd. Lest 25. september 2026.
• Mattilsynet: Kortvarig salg av mat. Lest 25. september 2026.
• Mattilsynet: Salg av mat fra eget kjøkken. Lest 25. september 2026.
• Mattilsynet: De 14 allergenene. Lest 25. september 2026.
• Mattilsynet: Ansvaret for riktig merking av ikke-ferdigpakket mat. Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: Merverdiavgift, satser. Lest 25. september 2026.