Egen pensjonskonto og IPS: lønner det seg?

Egen pensjonskonto og IPS er to forskjellige ting som ofte blir blandet sammen. Egen pensjonskonto er kontoen der arbeidsgiveren din sparer til pensjonen din hvis du jobber i en privat bedrift med innskuddspensjon. IPS, individuell sparing til pensjon, er sparing du gjør helt selv, ved siden av. Den første har du trolig allerede. Den andre må du velge aktivt, og spørsmålet er om det lønner seg.

Kort svar: IPS gir fradrag i skatten når du setter inn pengene, avkastningen vokser uten løpende skatt og uten formuesskatt, og du skatter når du tar ut. Fra og med 2026 kan du sette inn inntil 25 000 kroner i året, mot 15 000 kroner tidligere. Prisen er at pengene er låst til du fyller 62 år, og at de da må betales ut over minst ti år. For noen er det en god avtale. For andre er det et dyrt valg de angrer på.

Denne artikkelen går gjennom reglene, regner på hva IPS faktisk gir sammenlignet med en aksjesparekonto, og sier rett ut hvem som bør la være.

Hvordan fungerer IPS i 2026?

Du inngår en avtale med en bank, et forsikringsselskap, et pensjonsforetak, et verdipapirforetak eller et fondsforvaltningsselskap. Du bestemmer selv hvor mye du setter inn, og du kan som regel velge fond. Reglene står i Skatteetatens oversikt over skattefavorisert individuell sparing til pensjon, og beløpsgrensen i skatteloven § 6-47.

Hadde du en gammel IPS-avtale fra før 1. november 2017, kan den fortsette, men den har fortsatt et tak på 15 000 kroner. Betaler du til både gammel og ny ordning, er det samlede taket 25 000 kroner. Taket gjelder per person og per år, og Skatteetaten oppgir satsen på sin satsside for fradrag til individuell pensjonssparing.

Bindingen er hele poenget

Pengene kan bare betales ut som pensjon. Det finnes ingen nødbrems for husleie, tannlege eller en ny bil. Den eneste unntaksregelen gjelder deg som har rett til uføreytelser fra folketrygden: da kan utbetalingen starte straks. Dør du, går kapitalen til barnepensjon eller etterlattepensjon, og det som er igjen utbetales til dødsboet.

Egen pensjonskonto: det arbeidsgiveren sparer for deg

De fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjon, og de plikter å spare et beløp tilsvarende minst 2 prosent av lønnen din. Du har rett til å være med når du er medlem av folketrygden, har fylt 13 år og tjener mer enn 2 000 kroner, eller 10 000 kroner fra en skattefri organisasjon. Skatteetaten har samlet reglene om obligatorisk tjenestepensjon og egen pensjonskonto.

Jobber du i en privat bedrift med innskuddspensjon, havner sparingen på en egen pensjonskonto. Der samles pensjon fra nåværende og tidligere jobber, så du slipper en skuff full av små pensjonskapitalbevis. Du kan flytte kontoen til en annen leverandør hvis du vil.

Mange arbeidsgivere lar deg også spare litt ekstra selv gjennom lønnstrekk. Det krever at innskuddsplanen i bedriften åpner for det. Etter innskuddspensjonsloven § 5-6 kan ditt eget innskudd ikke være høyere enn 4 prosent av lønnen, og ikke høyere enn det arbeidsgiveren betaler inn. Du får fradrag for det, og fradraget kommer i tillegg til minstefradraget. Spør lønnsavdelingen om ordningen finnes hos dere.

Selvstendig eller frilanser: du står utenfor

Driver du ekstrainntekten i et enkeltpersonforetak med egne frister og regnskap, er du ikke arbeidstaker, og ingen sparer tjenestepensjon for deg på den inntekten. Loven åpner for at foretaket oppretter innskuddspensjon for deg som innehaver, og det samme gjelder frilansere. Årlig innskudd kan da ikke overstige 7 prosent av beregnet personinntekt fra næringen, opp til 12 G, etter innskuddspensjonsloven § 2-3. For de fleste med en ekstrainntekt på noen titusener blir det små beløp, og da er IPS ofte enklere.

Regnestykket: IPS mot aksjesparekonto

Den enkleste måten å forstå IPS på er å sammenligne med en aksjesparekonto og reglene for skattefri handel. Begge kan inneholde aksjefond. Forskjellen ligger i når og hvor mye du skatter.

Tenk deg at du har 7 800 kroner du vil investere i et globalt indeksfond, og at fondet dobler seg før du tar ut pengene. Doblingen er en forutsetning for å gjøre regnestykket lett å følge, ikke en spådom. Vi ser bort fra kostnader og skjermingsfradrag.

Poenget er at 22 prosent fradrag inn og 22 prosent skatt ut opphever hverandre. Det som blir igjen, er at avkastningen i praksis blir skattefri. På en aksjesparekonto betaler du 37,84 prosent av gevinsten når du tar den ut. Jo lenger pengene står, desto større blir forskjellen i IPS sin favør.

Skjermingsfradraget på aksjesparekontoen trekker gevinstskatten noe ned, og formuesskatten trekker den andre veien for dem som har formue over 1 900 000 kroner. Regnestykket over holder likevel i hovedsak: på lang sikt gir IPS mer igjen per krone. Til gjengjeld gir aksjesparekontoen deg noe IPS aldri gir: tilgang til pengene.

Hvem lønner IPS seg for, og hvem bør la være?

IPS passer best for deg som allerede har orden på resten av økonomien og vil binde en del av sparingen for lang tid. Det gjelder typisk den som er 40 eller eldre, har en buffer på sparekontoen for uforutsette regninger, ikke har dyr forbruksgjeld og betaler skatt av en vanlig lønn.

Disse bør tenke seg godt om:

• Du er under 34 og har ikke kjøpt bolig. Da er boligsparing for ungdom med 10 prosent skattefradrag nesten alltid et bedre førstevalg, fordi fradraget der er en ren gevinst og pengene kan brukes lenge før du blir 62.
• Du har så lav inntekt at du nesten ikke betaler skatt. Fradraget er bare verdt noe hvis det finnes skatt å trekke det fra. Med frikort eller inntekt under personfradraget på 114 540 kroner gir innskuddet deg ingenting nå, men uttaket kan bli skattlagt senere.
• Du har forbrukslån eller kredittkortgjeld. Renten du slipper ved å betale ned dyr gjeld raskere slår nesten alltid skattefordelen i IPS.
• Du trenger kanskje pengene før 62. Egenkapital til bolig, utdanning eller en pause fra jobben. Da hører sparingen hjemme på en aksjesparekonto eller i fast månedlig sparing i indeksfond.

Bor du i tiltakssonen i Troms og Finnmark, er satsen på alminnelig inntekt 18,5 prosent. Da er fradraget verdt mindre nå, og skatten ved uttak avhenger av hvor du bor når du er pensjonist. Flytter du sørover før uttaket, kan regnestykket slå feil vei.

Den vanligste feilen: flytte pensjonskontoen uten å sjekke kostnadene

Mange blir oppfordret til å flytte egen pensjonskonto til en bank eller app med lavere fondskostnader. Det kan være lurt, men det er en detalj som ofte forsvinner i reklamen. Så lenge kontoen ligger i arbeidsgiverens ordning, dekker arbeidsgiveren forvaltningskostnaden på pengene du tjener opp i den jobben. Flytter du til en selvvalgt leverandør, dekker du selv alle kostnader til forvaltning og administrasjon. Det følger av innskuddspensjonsloven § 3-7.

Leverandøren skal opplyse om samtlige kostnader før du signerer. Les det tallet og sammenlign med det du betaler i dag, ikke bare med fondets forvaltningshonorar. Sjekk også at leverandøren har tillatelse i Finanstilsynets virksomhetsregister før du flytter pensjonspenger dit.

Den andre klassikeren gjelder IPS: folk velger den forsiktigste profilen fordi det føles trygt med pensjon. Med 20 eller 30 år til uttak betyr det ofte at pengene knapt vokser mer enn prisstigningen. Du kan som regel endre sammensetningen underveis. Vurder en høyere aksjeandel når uttaket er langt unna, og trapp ned de siste årene før 62.

Hvor mye bør du sette inn?

Du trenger ikke fylle taket. En fast overføring på 500 til 2 000 kroner i måneden er et vanlig nivå hos dem som bruker IPS som et tillegg, og 25 000 kroner i året tilsvarer litt under 2 100 kroner i måneden. Sett av det du med sikkerhet ikke trenger på over tjue år. Vil du se hvor lang tid det tar å nå et bestemt beløp, kan du bruke målkalkulatoren for sparemål.

For deg som allerede nærmer deg 60, er regnestykket et annet. Med få år igjen rekker ikke den skattefrie avkastningen å bli stor, og du må ta ut over minst ti år. Hvordan pensjon og arbeid henger sammen i de årene, står i artikkelen om ekstrainntekt ved siden av pensjonen, og mulighetene for dem som vil fortsette å tjene penger finner du i guiden om ekstrainntekt etter fylte 60.

Dette kan du gjøre i morgen

Logg inn hos Norsk Pensjon eller pensjonsleverandøren din og finn ut hvor mye som står på egen pensjonskonto, hvilken risikoprofil den har og hva den koster. Det tar ti minutter. Bestem deg deretter for én ting: enten øker du risikoen på pensjonskontoen, eller så setter du opp en fast IPS-overføring som går ut dagen etter lønn. Har du ikke buffer og er fri for dyr gjeld, venter du med IPS til det er på plass.

Kilder

• Skatteetaten: Individuell sparing til pensjon. Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: Maksimalt årlig fradrag for individuell sparing til pensjon. Lest 25. september 2026.
• Skatte-ABC P-4-5.1: Fradrag for innbetalinger. Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: OTP og egen pensjonskonto. Lest 25. september 2026.
• Skatteloven § 6-47. Lest 25. september 2026.
• Innskuddspensjonsloven §§ 2-3, 3-6, 3-7 og 5-6. Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: Satser 2026 (alminnelig inntekt, aksjeinntekt, formuesskatt, personfradrag). Lest 25. september 2026.