Ekstrainntekt ved siden av NAV-ytelser

Ekstrainntekt ved siden av NAV-ytelser er lov. Det er utgangspunktet, og det er verdt å slå fast med en gang, fordi mange lar være å ta en jobb de hadde klart, i frykt for å miste alt. Reglene er laget for å gjøre det motsatte: du skal kunne jobbe litt uten at ytelsen forsvinner. Det som varierer, er hvor grensen går, og hva den måles i.

Der ligger også den vanligste tabben. Dagpenger og arbeidsavklaringspenger måles i timer, uføretrygd måles i kroner, og sykepenger måles i hvor mye arbeidsevnen din er nedsatt. Å tro at en tusenlapp er en tusenlapp uansett ytelse, er å bomme på selve mekanikken. En ubetalt dugnadstime kan koste deg dagpenger, mens 40 000 kroner i ekstrainntekt kan være helt uproblematisk for en uføretrygdet.

Og så er det ett forhold som gjør 2026 spesielt: reglene for uføretrygd og arbeidsinntekt endres midt i året, med virkning tilbake til 1. januar. Er du ufør og lurer på om du tør å ta et oppdrag, er det den delen du bør lese først.

Hvorfor blir noen trukket, mens andre ikke merker noe?

Fordi de fire ytelsene bruker fire forskjellige målestokker. Denne tabellen er hele artikkelen i kortform:

Legg merke til den siste kolonnen. For de tre første ytelsene er grensen en bryter: over den, og du får ingenting den perioden. For uføretrygd er den en glidebane: over grensen reduseres utbetalingen din, men uføregraden består og du mister ikke retten.

Uføretrygd: reglene som endres midt i 2026

Fram til 1. oktober 2026

Inntektsgrensen er 0,4 G, som med et grunnbeløp på 136 549 kroner tilsvarer 54 620 kroner per kalenderår ved 100 prosent uføretrygd. Har du gradert uføretrygd, er grensen 0,4 G pluss den inntekten du hadde etter at du ble ufør, oppjustert.

For hver krone du tjener over grensen, trekkes en andel som tilsvarer din individuelle reduksjonsprosent. Utbetalingen går ned, men uføregraden din er den samme. Det finnes i tillegg et inntektstak på 80 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør, oppjustert. Kommer du over taket, faller utbetalingen bort det året, men retten til uføretrygd består som en hvilende rett i inntil fem år, med mulighet for ytterligere fem.

Fra 1. oktober 2026

Da bytter ordningen navn og innhold. Fribeløpet erstattes av et bunnfradrag, og beløpet øker fra 0,4 G til 1 G = 136 549 kroner for deg som har hatt uføretrygd i to år eller mer. Det er nesten en tredobling av hvor mye du kan tjene før utbetalingen røres.

Det avgjørende, og det få får med seg: loven har virkning fra 1. januar 2026, selv om den trer i kraft 1. oktober. Har du blitt trukket etter den gamle grensen tidligere i året, er det trukket for mye, og det rettes opp i etteroppgjøret. Du skal altså ikke innrette deg etter 0,4 G for hele 2026 bare fordi det er den grensen som står i systemene i mars.

I tillegg kommer en endring fra 1. juli 2026: reduksjonsprosenten kan ikke lenger overstige 70 prosent. Har du hatt en høyere individuell reduksjonsprosent, betyr det at du beholder mer av hver krone du tjener over bunnfradraget.

Har du varig tilrettelagt arbeid, er inntektsgrensen 1 G allerede, og den er ikke berørt av endringen. Reglene for hvilke arbeidsformer som passer når helsa svinger, er samlet i gjennomgangen av ekstrainntekt når du er sykmeldt, på AAP eller ufør, og en bredere oversikt over ordningen finner du hos nettstedet som følger uføretrygden og inntektsgrensene.

Tidslinjen for uføreendringen i 2026

Praktisk konsekvens: takker du nei til et oppdrag i mai 2026 fordi du tror grensen er 54 620 kroner, kan du ha takket nei uten grunn. Det motsatte gjelder også. Er uføretrygden din under to år gammel, treffes du ikke av økningen til 1 G, og da er den gamle grensen fortsatt din.

Hva er grensen for arbeid ved siden av dagpenger?

Du kan jobbe inntil 50 prosent av din vanlige arbeidstid per meldeperiode og fortsatt få reduserte dagpenger. Hva som er din vanlige arbeidstid, står i vedtaket ditt, og det er det tallet som gjelder, ikke hva som er vanlig i bransjen. Jobber du mer enn 50 prosent i en periode, får du ingenting utbetalt for den perioden.

Går du over grensen på tre meldekort på rad, stanses dagpengene helt, og du må søke på nytt. Det er en stillhet mange ikke oppdager før pengene uteblir.

Den strengeste regelen handler ikke om penger i det hele tatt. Alle arbeidstimer skal føres på meldekortet, også ubetalt arbeid, arbeid i eget foretak, frilansarbeid og gratisarbeid av en type som vanligvis betales. Timene rundes til nærmeste halve time. Bygger du opp en nettbutikk uten en eneste krone i omsetning, er de timene likevel arbeidstimer. Det samme gjelder om du hjelper svogeren med regnskapet uten å ta betalt. I fiskeindustrien er grensen 60 prosent i stedet for 50.

Fordi grensen måles i timer, er småoppdrag som gjøres unna raskt gunstigere enn oppdrag som krever mange timer for lite betaling. Mikrojobber og cashback-tjenester kommer ofte dårlig ut på nettopp den avveiningen, mens et par godt betalte timer med handlehjelp og ærend for eldre koster lite av kvoten din.

AAP: det er timene som teller

Hovedregelen er at du kan jobbe inntil 60 prosent av full stilling. NAV regner full stilling som 37,5 timer i uken, og siden meldeperioden er to uker, betyr det maks 45 timer per meldeperiode. Jobber du mer, får du ingen AAP for den perioden.

Det finnes tre unntak. Er du nær full jobb, kan du etter avtale med veilederen din jobbe inntil 80 prosent i inntil 12 måneder. Ved godkjent yrkesskade er grensen 70 prosent. Etablerer du egen virksomhet, gjelder egne regler, og de må avtales før du begynner. Er du i tvil om det du gjør er hobby eller virksomhet, er skillet forklart i gjennomgangen av hvor grensen mellom hobby og næring går.

Sykepenger: gradering ned til 20 prosent

Sykepengene kan graderes helt ned til 20 prosent. Det følger av folketrygdloven § 8-13, som krever at arbeidsevnen er nedsatt med minst 20 prosent. Maksimal periode er 52 uker, uansett hvor lavt du graderer, så det å jobbe litt forlenger ikke retten din.

Har du flere arbeidsforhold, må du være minst 20 prosent sykmeldt av den samlede arbeidstiden din. Du kan godt være sykmeldt fra én jobb og i arbeid i en annen, men da kreves det sykmelding for hver jobb du er syk fra. Alle timer du faktisk har jobbet skal oppgis i sykepengesøknaden. Er du i foreldrepermisjon i stedet, gjelder helt andre regler, og de er samlet i gjennomgangen av arbeid ved siden av foreldrepenger.

Skatt kommer i tillegg

NAV-reglene og skattereglene er to uavhengige systemer, og det du klarer deg gjennom hos den ene, må du fortsatt føre riktig hos den andre. En liten jobb for en nabo kan være skattefri etter regelen om skattefri betaling fra privatpersoner og likevel være timer som skal på meldekortet. Motsatt er en inntekt som ikke påvirker uføretrygden din, fortsatt skattepliktig og skal føres på vanlig måte, slik det er beskrevet i gjennomgangen av ekstrainntekt i skattemeldingen.

Gjør dette før neste meldekort

Finn fram vedtaket ditt og noter det ene tallet som gjelder deg: din vanlige arbeidstid hvis du har dagpenger, din individuelle reduksjonsprosent hvis du er ufør, eller din uføregrad. Skriv det på en lapp du har i nærheten når noen spør om du kan ta et oppdrag. Før deretter opp alle timer fortløpende samme dag som du jobber dem, ikke ved slutten av perioden. Etterrekonstruerte timelister er den vanligste årsaken til feil på meldekort, og feil på meldekort er den vanligste årsaken til krav om tilbakebetaling.

Kilder

• NAV: Grunnbeløpet i folketrygden. Lest 10. september 2026.
• NAV: Uføretrygd og arbeidsinntekt. Lest 10. september 2026.
• NAV: Regelendringer i uføretrygden. Lest 10. september 2026.
• NAV: Dagpenger. Lest 10. september 2026.
• NAV: Slik fyller du ut meldekort for dagpenger. Lest 10. september 2026.
• NAV: Arbeidsavklaringspenger. Lest 10. september 2026.
• NAV: Sykmeldt og gradert sykmelding. Lest 10. september 2026.