Ekstrainntekt når du er sykmeldt, på AAP eller ufør

Ekstrainntekt når du er sykmeldt, på AAP eller ufør er det området der en feil koster mest. Tar du et oppdrag uten å melde fra, risikerer du å miste utbetalinger, få krav om tilbakebetaling eller bli stående uten ytelse i en periode du trenger den. Derfor er denne artikkelen skrevet med tallene først og forbeholdene tydelige, og derfor skal du alltid sjekke ditt eget vedtak i tillegg.

De tre ytelsene måler helt forskjellige ting. Sykepenger måler hvor mye arbeidsevnen din er nedsatt. Arbeidsavklaringspenger måler timer du fører på meldekortet. Uføretrygd måler kroner du tjener i kalenderåret. Blander du de tre målestokkene, blir svaret feil, og det er den vanligste feilen folk gjør når de leter etter en grense.

Ett tall er ekstra viktig i 2026: fribeløpet i uføretrygden øker fra 0,4 G til 1 G fra 1. oktober, men loven har virkning helt tilbake til 1. januar. Er du ufør, skal du derfor lese begge avsnittene om uføretrygd nedenfor, ikke bare det ene. Hele gjennomgangen av ytelse mot arbeidsinntekt står i artikkelen om ekstrainntekt ved siden av NAV-ytelser.

Hvor mye kan du jobbe når du er sykmeldt?

Sykepenger kan graderes ned til 20 prosent. Det betyr at arbeidsevnen din må være nedsatt med minst 20 prosent for at du skal ha rett til sykepenger i det hele tatt, slik folketrygdloven § 8-13 krever. Er du 80 prosent i arbeid, er du på grensen av hva som gir rett til graderte sykepenger.

Maksimal periode med sykepenger er 52 uker, og den lengden endrer seg ikke av at du er delvis i jobb. Mange tror at halv sykmelding gir dobbelt så lang periode. Det gjør den ikke.

Har du flere arbeidsforhold, regnes graderingen mot den samlede arbeidstiden din. Du må være minst 20 prosent sykmeldt av totalen. Du kan godt være sykmeldt fra én jobb og i arbeid i en annen, men det krever sykmelding for hver jobb du er syk fra. Alle timer du faktisk har jobbet, skal oppgis i sykepengesøknaden. Det gjelder også oppdraget du tok for en bekjent på en lørdag.

Den praktiske konsekvensen for ekstrainntekt: en ny inntektskilde du starter mens du er sykmeldt, er arbeid, og arbeid påvirker graderingen. Er du sykmeldt fra kontorjobben og begynner å ta betalte oppdrag hjemmefra, er det ikke en privatsak. Snakk med legen og med NAV før du begynner, ikke etterpå.

Hva er grensen når du får arbeidsavklaringspenger?

AAP måles i timer, ikke i kroner. Hovedregelen er at du kan jobbe inntil 60 prosent av full stilling. NAV regner full stilling som 37,5 timer i uken, og siden meldeperioden er to uker, blir taket 45 timer per meldeperiode. Fører du mer enn 45 timer på et meldekort, får du ingen AAP for den perioden. Ikke redusert utbetaling, men ingen.

Det finnes tre unntak. Er du nær ved å komme tilbake i full jobb, kan du etter avtale med veilederen din jobbe inntil 80 prosent i inntil 12 måneder. Har du godkjent yrkesskade, er grensen 70 prosent. Og etablerer du egen virksomhet, gjelder egne regler du må avklare med NAV på forhånd.

Alt arbeid teller i timeregnskapet. Det er timene, ikke betalingen, som avgjør. Tjener du 8 000 kroner på ti timers konsulentarbeid, bruker du ti timer av kvoten. Tjener du 800 kroner på ti timers dugnadspreget oppdrag, bruker du nøyaktig like mye. Det gjør timeprisen viktigere på AAP enn i nesten alle andre situasjoner.

Uføretrygd: hva gjelder fram til 1. oktober 2026?

Fram til 1. oktober 2026 er inntektsgrensen 0,4 G per kalenderår ved 100 prosent uføretrygd. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, og 0,4 G tilsvarer 54 620 kroner. Har du gradert uføretrygd, er grensen 0,4 G pluss den inntekten du hadde etter at du ble ufør, oppjustert.

Tjener du mer enn grensen, mister du ikke uføretrygden. For hver krone over grensen trekkes en andel som tilsvarer din individuelle reduksjonsprosent, og den står i vedtaket ditt. Uføregraden beholder du. Det er utbetalingen som justeres, ikke statusen din.

Over dette ligger et inntektstak: 80 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør, oppjustert. Passerer du taket, faller utbetalingen bort for det året, men retten består. Uføretrygden er da hvilende i inntil fem år, med mulighet for fem år til, slik at du kan gå tilbake til den uten en ny søknadsrunde hvis arbeidsforsøket ikke bærer.

Hva endres fra 1. oktober 2026?

Fra 1. oktober 2026 heter grensen bunnfradrag, og fribeløpet øker fra 0,4 G til 1 G, altså 136 549 kroner, for dem som har hatt uføretrygd i to år eller mer. Det er en betydelig utvidelse av hvor mye du kan tjene før utbetalingen røres.

Den avgjørende detaljen: loven har virkning fra 1. januar 2026, ikke fra datoen den trer i kraft. Har du fått trukket for mye tidligere i året etter den gamle grensen, rettes det opp i etteroppgjøret. Du skal altså ikke bremse inntekten i høst fordi du regnet med 0,4 G i vår.

To ting til gjelder samme år. Fra 1. juli 2026 kan reduksjonsprosenten ikke overstige 70 prosent, slik at du alltid beholder en del av det du tjener over grensen. Og har du varig tilrettelagt arbeid, er inntektsgrensen 1 G allerede, og den endringen berører deg ikke.

Skal du regne på dette selv, vær oppmerksom på at flere eksempler som ligger ute bruker fjorårets grunnbeløp. Ta tallene fra ditt eget vedtak og fra gjeldende G. Et supplement som går grundigere inn i inntektsgrensene ved uføretrygd kan være nyttig, men vedtaket ditt er fasiten.

De tre ytelsene side om side

Tabellen er den korteste veien til å se hvorfor det samme oppdraget gir ulikt svar avhengig av hvilken ytelse du har.

Hvilke oppdrag passer når helsen setter rammene?

Se etter arbeid du styrer selv i tid og mengde, og som ikke krever at du lover noe du kanskje ikke klarer på en dårlig dag. Frilansoppdrag med egne kunder gir deg kontroll over både omfang og frister, forutsatt at du er ærlig om leveringstid fra første samtale. Handlehjelp og ærend for eldre er fysisk lett arbeid i korte økter, ofte i eget nabolag.

Inntekter som ikke måles i timer, er i en særstilling på AAP. Å leie ut garasjen eller parkeringsplassen krever noen minutter i måneden, og oversikten over hva som faktisk fungerer av passiv inntekt i Norge er verdt en gjennomgang før du binder deg til noe som spiser timer.

Blir oppdragene mange og regelmessige, endrer bildet seg på to måter samtidig. Du må vurdere om aktiviteten er hobby eller næring etter Skatteetatens fire vilkår, og du må ta stilling til om du trenger et enkeltpersonforetak. Etablerer du egen virksomhet mens du får AAP, gjelder det egne regler, og de skal avklares med veilederen din på forhånd. Skattesiden av det hele er forklart i artikkelen om hvordan du skatter av en ekstrainntekt.

Gjør dette før du tar det første oppdraget

Finn fram vedtaket ditt og skriv ned tre tall på en lapp: hvilken ytelse du har, hvilken grense som gjelder for deg, og hvilken dato grensen eventuelt endres. Ring deretter NAV og beskriv oppdraget du vurderer, med timer og kroner, før du sier ja. Før så et enkelt regneark fra dag én med dato, timer og beløp for hvert oppdrag. Da har du tallene klare til meldekortet, til sykepengesøknaden og til etteroppgjøret, og du slipper å rekonstruere et halvt år bakover fra hukommelsen.

Kilder

• NAV: Uføretrygd. Lest 10. september 2026.
• NAV: Regelendringer i uføretrygden i 2026. Lest 10. september 2026.
• NAV: Arbeidsavklaringspenger. Lest 10. september 2026.
• NAV: Meldekort for AAP. Lest 10. september 2026.
• NAV: Sykmeldt. Lest 10. september 2026.
• Folketrygdloven § 8-13: Graderte sykepenger. Lest 10. september 2026.
• NAV: Grunnbeløpet i folketrygden. Lest 10. september 2026.