Selge ved: fra hogst til levering

Å selge ved er en av de eldste ekstrainntektene i Norge, og den er fortsatt en av de mest ærlige. Du bytter tid, sagkjede og ryggmuskler mot kroner, og kunden merker med en gang om du har gjort jobben ordentlig: tørr ved brenner, rå ved freser. Ifølge NIBIO finnes det mellom 6 000 og 9 000 vedprodusenter i landet, fra gårder som leverer hundrevis av storsekker til naboen som selger tjue sekker fra garasjen hver høst.

Hva kan du tjene? En 60-litersekk bjørk selges typisk for 100 til 160 kroner når kunden henter selv, og en storsekk ligger vanligvis på 1 300 til 2 200 kroner levert. Etter kjede, drivstoff, sekker og tilhengerleie sitter en småprodusent ofte igjen med noen hundrelapper i timen. Det er ingen gullgruve, men for den som allerede har tilgang til skog, er det en av få ekstrainntekter der råvaren står og vokser gratis.

Tre ting avgjør om du lykkes: at du har lov til å hogge der du hogger, at veden er tørr når den selges, og at du har en plan for levering. Resten er arbeid.

Hva koster ved i 2026, per sekk og per favn?

Prisene under er observerte spenn fra vedannonser på Finn, lokale Facebook-grupper og gårdsoppslag høsten 2026. De er ikke offentlige satser, og de varierer mye. Ved er dyrest i byene og rundt hyttefeltene, og billigst der skogen står rett utenfor stuevinduet.

Favn er et gammelt mål, og det betyr ikke det samme overalt. Mange regner en favn som rundt 2,4 kubikkmeter stablet ved, andre bruker andre mål. Skriv alltid i annonsen hvor mange kubikk eller hvor mange sekker kunden får, og hvilket treslag det er. Da unngår du krangelen som ellers kommer når kunden stabler veden sin og synes den ble liten.

Sekken er heller ikke så full som den ser ut. NIBIO målte at småsekker inneholdt 60 til 70 prosent av oppgitt volum, og at en 60-litersekk bjørk i snitt veide 23 kilo, mot 19 for furu og 16 for gran. En selger som oppgir vekt og fuktighet i annonsen, skiller seg ut fra alle som bare skriver «tørr bjørkeved».

Har du lov til å hogge ved der du vil?

Nei. Dette er den vanligste misforståelsen blant nye vedselgere, og den er dyr. Allemannsretten gir deg rett til å gå i skogen, og friluftsloven gir allmennheten rett til å plukke bær, sopp, blomster og planter. Trær står ikke på den listen. Friluftsloven § 5 om allmennhetens høstingsrett nevner ville nøtter som spises på stedet, blomster, planter, bær, sopp og røtter av ville urter. Ved er ikke med.

Loven sier også at den som ferdes på annen manns grunn skal opptre slik at han ikke volder skade for eier eller bruker. Et felt tre er skade, uansett hvor mye skog grunneieren har. Å felle trær uten tillatelse er derfor ikke en gråsone: du trenger grunneierens samtykke.

Har du ikke skog selv, finnes det tre vanlige ordninger:

• Kjøp av vedvirke. Du kjøper tømmerlengder eller rotstående trær av en skogeier og betaler per kubikk eller per lass.
• Halv-om-halv. Du hogger, kapper og kløyver, grunneieren får en avtalt andel av veden og du selger resten. Vanlig der eieren er eldre og ikke lenger hogger selv.
• Rydding mot ved. Tomteeiere, hytteeiere og veilag som vil ha fjernet trær langs en vei eller et jorde, betaler deg med veden eller med litt penger på toppen.

Skriv avtalen ned, også når grunneieren er onkelen din. Hvilke trær, hvilket område, hvem som rydder kvist og hvem som betaler hvis kjøreveien blir ødelagt. Hvordan du setter opp en enkel avtale, står i artikkelen om skriftlig avtale for småoppdrag.

Hvor tørr må veden være før du selger den?

NIBIO anbefaler at fyringsved har under 20 prosent fuktighet. Våtere ved gir ufullstendig forbrenning, mer sot og større fare for pipebrann. Kunden din merker det første gang veden legges i ovnen, og en misfornøyd vedkunde forteller det til hele grenda.

Tørkingen skjer om våren. NIBIOs forsøk med de sju vanligste treslagene viste at veden tørker best i mars, april og mai, og at den stort sett er tørr nok i begynnelsen av juni. Osp henger etter og må kløyves fint for å bli tørr på én sesong. Utover høsten trekker ved som ligger ute til seg fuktighet igjen, og derfor skal den under tak så snart den er tørr. Forsøket og tallene finner du i NIBIOs artikkel om hvor raskt ved tørker.

Kjøp en fuktighetsmåler. NIBIOs forskere skriver at de rimelige målerne til et par hundrelapper er nøyaktige nok. Mål i midten av en nykløyvd kubbe, ikke på overflaten, og skriv tallet i annonsen.

Sesongkalender for vedselgeren

Ved er et produkt der du må jobbe ett år før du tjener pengene. Kalenderen under viser rytmen for en som hogger og selger selv i Sør-Norge. Lenger nord forskyves den noen uker.

Den vanligste feilen er å hogge om høsten og selge samme vinter. Da selger du rå ved, og det er den raskeste måten å ødelegge ryktet ditt på.

Utstyr, levering og hva som blir igjen

Du kommer langt med motorsag, øks eller slegge og kile, verneutstyr og en tilhenger. En vedkløyver gjør jobben tre ganger raskere, men koster fort mer enn en hel sesongs fortjeneste hvis du kjøper ny. Mange leier kløyver i to helger i året, og utleie av verktøy og maskiner mellom privatpersoner gjør det billig. Har du ikke tilhenger, er det samme sak: noen i nabolaget leier ut hengeren sin for en rimelig dagspris.

Regn på én sesong før du begynner. Her er et eksempel for en som selger 20 storsekker fra ved kjøpt som vedvirke:

Bruker du 80 timer på hogst, kløyving, sekking og levering, blir timelønnen rundt 190 kroner før skatt. Har du egen skog og slipper vedvirket, stiger den mot 300. Bytt ut tallene med dine egne før du bestemmer deg. Fastsetter du prisen for lavt, går du i null, og prinsippene står i artikkelen om hvordan du priser tjenestene dine riktig.

Levering er der du tjener eller taper kunden. Gi et tidsvindu, ring før du kommer, og spør hvor sekkene skal stå. Stabler du veden i vedskjulet mot et tillegg, tjener du ofte mer per time enn på selve hogsten. Kunder finner du i de lokale Facebook-gruppene og markedsplassene i kommunen, og på hyttefelt der eierne ikke har tid til å hogge selv.

Skatt: er vedsalg det samme som å selge brukte ting?

Nei, og her går mange feil. Gevinst ved salg av innbo og løsøre som har vært brukt i din egen husholdning, er skattefri. Fritaket i skatteloven § 9-3 bygger på at du har brukt tingen selv. Ved du hogger for å selge, har aldri vært brukt i husholdningen din. Den er en vare du har produsert, og fortjenesten er som utgangspunkt skattepliktig inntekt. At du selger fra egen skog, endrer ikke det. Forskjellen er forklart i artikkelen om å selge ting du ikke trenger lenger.

Om vedsalget er hobby eller næring, avgjør Skatteetaten ut fra fire vilkår som alle må være oppfylt: aktiviteten må være egnet til å gå med overskudd, ha en viss varighet, ha et visst omfang og drives for egen regning og risiko. Selger du ved hver høst, år etter år, til faste kunder, er du nær næring. Da får du fradrag for kostnadene, men betaler også trygdeavgift på næringsinntekt. For de fleste i trinn 2 gir det en marginalskatt på 36,8 prosent. Test deg selv i artikkelen om grensen mellom hobby og næring.

Mva kommer først når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Grensen er rullerende, ikke per kalenderår, og den handler om omsetning, ikke overskudd. Selger du 30 storsekker à 1 700 kroner, er du over. Detaljene står i guiden til mva-grensen og når du må registrere deg.

Slik kommer du i gang denne vinteren

Ring én skogeier i nærheten før jul og spør om du kan kjøpe vedvirke eller hogge halv-om-halv til våren. Få avtalen skriftlig, bestill en fuktighetsmåler, og sett av to helger i mars til kløyving. Da har du tørr ved å selge neste høst, og en annonse som kan si noe konkret om fuktighet, treslag og mengde. Ved passer godt sammen med andre inntekter i bygda, og flere ideer står i artikkelen om ekstrainntekt i distrikts-Norge.

Kilder

• Friluftsloven §§ 5 og 11. Lest 25. september 2026.
• NIBIO: Hvor raskt tørker ved? Lest 25. september 2026.
• NIBIO: Fyringsved. Lest 25. september 2026.
• Skatteloven § 9-3. Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: Er jeg næringsdrivende? Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: Registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret. Lest 25. september 2026.