Timeprisberegner for selvstendige

De fleste som begynner å selge en tjeneste, setter timeprisen ved å ta timelønnen fra jobben og legge på litt. Det er den vanligste måten å tape penger på. Timelønnen din på jobb er nettotid: arbeidsgiveren betaler for ferien din, halvparten av trygdeavgiften i form av arbeidsgiveravgift, utstyret, sykedagene og all tiden som går med til møter og opplæring. Jobber du for deg selv, betaler du alt dette av timeprisen.

Timeprisberegneren snur regnestykket. Du legger inn hva du vil sitte igjen med etter skatt, hvor mange uker du faktisk vil jobbe, hvor stor del av arbeidstiden som er fakturerbar, og hva utstyret koster deg i året. Ut kommer den timeprisen du må ta for at målet skal gå opp.

Svaret overrasker folk. Et beskjedent mål på 100 000 kroner netto i året, tjent på kveldstid, ender ofte på en timepris som er dobbelt så høy som lesere gjetter på forhånd. Det er ikke fordi tjenesten er dyr. Det er fordi de ubetalte timene og skatten må dekkes av de betalte timene.

Hva er egentlig forskjellen på timelønn og timepris?

Timelønn er det du får per time du er på jobb. Timepris er det du fakturerer per time du kan fakturere. Mellom dem ligger fire poster som kalkulatoren regner inn.

• Skatt. Marginalskatten på næringsinntekt ligger for de fleste på 36,8 prosent, mot 33,6 prosent på lønn. Forskjellen er trygdeavgiften, som er 10,8 prosent på næringsinntekt og 7,6 prosent på lønn. Regnestykket bak satsene står i skattekalkulatoren for ekstrainntekt.
• Ubetalt tid. Tilbud, fakturering, reise, befaring, kundedialog og bomturer. For de fleste tjenesteyrker er mellom 50 og 70 prosent av arbeidstiden fakturerbar de første årene. Det er et observert spenn, ikke en regel.
• Ferie og sykdom. Ingen betaler feriepengene dine. Setter du av fem uker ferie og en uke sykdom, har du rundt 46 arbeidsuker igjen å tjene årsinntekten på.
• Utstyr og faste kostnader. Verktøy, programvare, forsikring, telefon, regnskapsprogram og transport. Kostnadene er fradragsberettigede i næring, men de skal likevel dekkes inn.

Et regnestykke du kan bytte ut tallene i

Si at du vil sitte igjen med 8 000 kroner i måneden etter skatt, altså 96 000 kroner i året. Du jobber ved siden av full jobb, og har lønnsinntekt fra før som plasserer deg i trinn 2.

Tallet skremmer noen fra å begynne. Det bør det ikke. Poenget er ikke at du må ta over tusenlappen, men at du må vite hva et lavere tall koster deg. Tar du 600 kroner timen i det samme oppsettet, ender du på rundt 4 300 kroner i måneden netto. Det kan være helt greit, så lenge du har bestemt det selv.

Hva tar kalkulatoren ikke hensyn til?

Den regner ikke mva. Kommer du over registreringsgrensen, endrer prisbildet seg: bedriftskunder bryr seg ikke, siden de trekker fra avgiften, mens privatkunder opplever at du plutselig ble en firedel dyrere. Reglene for hvordan grensen regnes står i artikkelen om registreringsgrensen på 50 000 kroner.

Den regner heller ikke inn pensjonssparing, som er et reelt hull for selvstendige, eller yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring. Hva du trenger av dekning står i gjennomgangen av forsikring og ansvar ved betalte småoppdrag. Til slutt kjenner den ikke markedet ditt. En pris som er riktig i regnearket, men langt over det kundene i Bodø betaler for samme jobb, gir null oppdrag.

Slik lander du på en pris du klarer å si høyt

Regn først ut gulvet ditt med kalkulatoren. Ring så tre konkurrenter og spør hva de tar, eller les prisene deres på nett. Ligger gulvet ditt over markedet, må du enten jobbe flere timer, kutte kostnader eller velge kunder som betaler mer. Ligger det under, har du funnet rommet ditt.

Prisen skal stå skriftlig før du starter, sammen med hva som er inkludert. En enkel avtalemal for småoppdrag tar ti minutter å fylle ut og fjerner den vanligste kranglen. Skal du selge til bedrifter i stedet for private, gjelder litt andre regler for både pris og betalingsfrist, og de er beskrevet i guiden til å finne de første frilanskundene fra Norge. Tar du fysiske oppdrag i folks hjem, finner du realistiske prisspenn i artikkelen om priser og papirarbeid ved vaskehjelp i private hjem, og de generelle prinsippene står i gjennomgangen av prising når du jobber for deg selv.

Det første du bør gjøre i morgen

Åpne kalenderen for de siste fire ukene og tell hvor mange timer du faktisk kunne fakturert. Ikke hvor mange du jobbet. Det tallet, delt på timene du jobbet, er din reelle fakturerbare andel, og det er den ene inndataen folk gjetter mest feil på. Sett den inn i kalkulatoren, og se hva prisen din burde vært. Går du fra hobbypreget aktivitet til fast drift, bør du samtidig lese om steget fra småjobb til eget firma.

Kilder

• Skatteetaten: Trygdeavgift. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Maksimale effektive marginale skattesatser. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Merverdiavgiftssatser. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Kilometergodtgjørelse. Lest 10. september 2026.