Ekstrainntekt for studenter

Ekstrainntekt for studenter handler om to tall som sjelden står ved siden av hverandre: hva jobben gir, og hva Lånekassen tar tilbake. Du kan tjene så mye du vil ved siden av studiene. Ingen stopper deg. Men tjener du over en bestemt grense i løpet av kalenderåret, gjøres en mindre del av basislånet ditt om til stipend, og det du satt igjen med blir mindre enn du regnet med.

Grensen for 2026 er 234 821 kroner hvis du har støtte hele året. Har du støtte i sju måneder eller mindre, er grensen 587 053 kroner. Over grensen skjer det ikke noe dramatisk: stipendet forsvinner ikke, det reduseres gradvis, med 5 prosent av det overskytende for hver måned du har fått støtte.

Den vanligste misforståelsen er at grensen følger studieåret. Det gjør den ikke. Behovsprøvingen skjer per kalenderår, fra 1. januar til 31. desember, og en godt betalt sommerjobb i juli og en deltidsjobb fra oktober havner derfor i samme regnestykke. Under viser vi hvordan reduksjonen slår ut i kroner, hva som skjer med skatten, og hvilke jobber som faktisk lar seg kombinere med forelesninger og innleveringer.

Hvor mye kan du tjene før Lånekassen reduserer stipendet?

Lånekassen behovsprøver støtten mot både inntekt og formue. Grensene for 2026 ser slik ut:

Selve reduksjonen regnes ut med tre tall du kjenner: hvor mye du tjente over grensen, en sats på 5 prosent, og antall måneder du fikk støtte. Formelen er inntekt over grensen × 5 prosent × antall støttemåneder. Et fullt studieår i høyere utdanning og fagskole gir 11 støttemåneder, og da forsvinner 55 prosent av det overskytende fra stipendet.

Formuen har sin egen formel. Over 534 225 kroner som enslig reduseres stipendet med 2 prosent av det overskytende per støttemåned. Er du gift eller samboer med felles barn, er satsen 1 prosent i stedet, og grensen er 1 026 024 kroner. Har du arvet en hyttedel eller solgt en leilighet i løpet av året, er det verdt å regne på dette før du søker.

Hva skjer med stipendet ved ulike inntektsnivåer?

Her er regnestykket satt opp konkret. Tabellen forutsetter 11 støttemåneder i kalenderåret, altså at 5 prosent per måned gir 55 prosent av beløpet over grensen. Har du åtte måneder med støtte, bytter du 55 med 40 prosent, og resten står.

Les tabellen slik: den siste kolonnen er en kostnad, ikke en straff. Tjener du 280 000 kroner, mister du 24 848 kroner i stipend, men du har tjent 45 179 kroner mer enn grensen. Netto står du 20 331 kroner bedre enn en som stoppet på grensen, og da har vi ikke trukket fra skatt ennå. Det er først når marginalskatten kommer på toppen at det begynner å svi.

Nå kan vi regne resten av veien òg. Basislånet er 15 488 kroner i måneden i 2026–2027, og med 11 støttemåneder blir det 170 368 kroner for et fullt studieår. Inntil 40 prosent av basislånet kan gjøres om til stipend, altså høyst 68 147 kroner, og bare hvis du bor borte fra foreldrene, består utdanningen og holder deg under grensene over. Omgjøringen er delt: 15 prosent kommer for beståtte emner, de siste 25 prosentene først når du har fullført en hel grad.

Det gir svaret på spørsmålet folk egentlig stiller. Reduksjonen kan ikke overstige stipendet. Blir den beregnede reduksjonen større enn stipendet du har krav på, er verste utfall at hele stipendet blir stående som lån du skal betale tilbake. Du får ikke et krav utover det. Rekkefølgen stipendene reduseres i, er tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne, barnestipend, utdanningsstipend og til sist flyktningstipend.

Se på nederste rad i tabellen. En inntekt på 400 000 kroner gir en beregnet reduksjon på 90 848 kroner, mens stipendet ved fullført grad er høyst 68 147 kroner. Reduksjonen stopper der. Tar du bare enkeltemner, får du 15 prosent omgjort, altså 25 555 kroner, og da er hele stipendet spist opp allerede ved en inntekt rundt 281 000 kroner.

Hvorfor er kalenderåret den vanligste tabben?

Studieåret ditt går fra august til juni. Lånekassens regnestykke går fra januar til desember. Det høres ut som en detalj, helt til du ser hva den gjør med en typisk studenttilværelse.

Tenk deg at du jobber fullt i sommerferien, tar noen vakter i høstsemesteret, og så jobber intenst i juleferien. Alt dette havner i samme kalenderår. Vaktene du tar i januar, derimot, tilhører neste års regnestykke, selv om det er samme studieår og samme semester. Skal du ta en godt betalt periode med jobbing, lønner det seg å legge den slik at den ikke stables oppå noe annet i samme kalenderår.

Den andre siden av samme regel er verdt penger: fullfører du graden i juni, eller tar du et semester uten støtte, har du kanskje støtte i sju måneder eller mindre det året. Da er grensen 587 053 kroner, og en høstjobb med full lønn påvirker ikke stipendet i det hele tatt. Et fullt studieår gir 11 støttemåneder, men antallet i ditt eget kalenderår avhenger av når du startet og sluttet. Sjekk vedtaket ditt før du regner.

Behovsprøvingen skjer mot opplysningene i skattefastsettingen for det kalenderåret du fikk lån og stipend. Lånekassen henter dem fra Skatteetaten året etter støtteåret, og du får et vedtaksbrev når kontrollen er gjennomført. Kontrollen skjer altså i ettertid, ikke i det øyeblikket du får lønn. Det er derfor mange blir overrasket lenge etter at pengene er brukt opp. Fører du et enkelt regneark over inntekten din gjennom året, unngår du den overraskelsen, og du har samtidig tallene klare når ekstrainntekten skal føres i skattemeldingen.

Hva betaler du i skatt av studentjobben?

Skatten er et eget lag oppå Lånekassens regnestykke. Tjener du 100 000 kroner eller mindre i 2026, skal du ha frikort, og da trekkes det ingen skatt. Tjener du mer, må du ha skattekort. Nedre grense i grunnlaget for trygdeavgift er 99 650 kroner, så de to tersklene ligger nesten oppå hverandre.

Over frikortgrensen består skatten av tre deler: 22 prosent av alminnelig inntekt etter fradrag, 7,6 prosent trygdeavgift av lønnen, og trinnskatt som først begynner å løpe ved 226 101 kroner, med 1,7 prosent i trinn 1. En grovregning for en student som tjener nøyaktig 234 821 kroner, uten andre fradrag enn de vanlige, ser slik ut: minstefradraget er 46 prosent av lønnen, men stopper på 95 700 kroner, og personfradraget er 114 540 kroner. Da blir alminnelig inntekt 24 581 kroner, og skatten av den 5 408 kroner. Trygdeavgiften blir 17 846 kroner, og trinnskatten 148 kroner. Til sammen omtrent 23 400 kroner, altså rundt 10 prosent av lønnen.

Kombinasjonen er poenget: på inntekt over Lånekassens grense betaler du både skatt og redusert stipend av de samme kronene. Det gjør ikke jobbingen ulønnsom, men det flytter grensen for hva som er verdt en fredagskveld. Vil du se hvordan dette slår ut for din inntekt, tar skattekalkulatoren for ekstrainntekt jobben, og hele bildet står i guiden til skatt på ekstrainntekt. Har du betalt for mye gjennom året, kommer det tilbake i skatteoppgjøret året etter.

Hvilke ekstrainntekter passer til en studiehverdag?

Kriteriet er ikke timelønn alene. En jobb som betaler 250 kroner timen og lar deg bytte vakter fritt i eksamensperioden, er ofte bedre enn en som betaler 300 og krever faste kvelder. Se etter tre egenskaper: du kan skru arbeidsmengden opp og ned, den ligger i gang- eller sykkelavstand, og du får erfaring som er verdt noe på vitnemålet ditt.

Tilkallingsvakter treffer alle tre. Å stå på lista som vikar i barnehage og skole gir dager du selv sier ja eller nei til, og for mange studieretninger er det relevant praksis. Det samme gjelder bartender-, servitør- og eventarbeid på helg, der arbeidstoppene ligger utenfor forelesningstiden. Vil du jobbe hjemmefra mellom to kollokvier, er transkribering og teksting blant de få oppdragene som kan gjøres i korte økter uten at noen venter på deg.

Er du i tvil om hvor du skal begynne, er det lettere å sette et beløp enn en jobbtittel. Metoden for de første 5 000 kronene ved siden av studiene fungerer godt som første steg, og oversikten over hva du realistisk kan tjene på ulike ekstrainntekter gir deg et nøkternt anslag. Blir småjobbene mange nok, må du dessuten vurdere om det du driver med er hobby eller næring, for da endrer både skatt og plikter seg.

Tid er den knappe ressursen, ikke muligheter. Studenter som lykkes med å tjene ved siden av, har som regel lagt jobbingen i faste blokker i uken i stedet for å ta vakter der de dukker opp, og teknikkene for å finne tid til ekstrainntekt ved siden av annet arbeid gjelder like godt for et studieløp. Har du allerede penger stående på konto fra studielånet, er spørsmålet om du bør la studielånet arbeide for deg et helt annet regnestykke, og det påvirker formuesgrensen din.

Gjør dette denne uken: finn fram vedtaket fra Lånekassen og se hvor mange støttemåneder du har for inneværende år. Legg sammen det du har tjent så langt, trekk fra 234 821 kroner, og gang differansen med 5 prosent per støttemåned. Da vet du på ett minutt hva den neste vakten faktisk gir deg.

Kilder

• Lånekassen: Omgjøring av basislån, inntekts- og formuesgrenser. Lest 10. september 2026.
• Lånekassen: Inntekt og formue. Lest 10. september 2026.
• Forskrift om utdanningsstøtte §§ 72, 74, 97 og 103. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Fribeløp for ungdom og frikort. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Trinnskatt 2026. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Trygdeavgift 2026. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Minstefradrag 2026. Lest 10. september 2026.
• Skatteetaten: Personfradrag 2026. Lest 10. september 2026.