Vaktmester og altmuligmann for naboer og sameier

Å jobbe som vaktmester og altmuligmann for naboer og sameier handler om de små jobbene ingen håndverker gidder å kjøre ut for. En hylle som skal opp, en dør som går tungt, en lekk kran som drypper, en lyspære i trappeoppgangen som har vært mørk i tre uker. Hver jobb er liten, men det finnes utrolig mange av dem, og folk betaler gjerne for å slippe å gjøre dem selv.

Hva kan du tjene? Timeprisen for en privat altmuligmann ligger typisk på noen hundre kroner, og de fleste setter en minstepris per besøk fordi kjøringen spiser tid. Det store løftet kommer når du får en fast avtale med et sameie eller et lite borettslag. Da får du en månedlig sum for tilsyn og småjobber, og inntekten blir forutsigbar.

Kravet er at du er praktisk, har eget verktøy og vet hvor grensen går. Den viktigste grensen er elektrisk arbeid. Å ta betalt for elektrisk installasjonsarbeid hos andre er ikke en jobb for en altmuligmann, og det følger direkte av forskriften, ikke av høflighet overfor elektrikerne.

Hva kan en altmuligmann ta i timen?

Prisene under er observerte spenn fra nabolagsannonser, lokale Facebook-grupper og oppdragstjenester. De er ikke offentlige satser. Et registrert håndverkerfirma med mva, forsikring og garanti ligger normalt høyere.

Minsteprisen er viktigere enn timeprisen. En kunde som ber deg bytte én lyspære, skal betale for at du kom, ikke bare for de fem minuttene det tok. Oppfordre kundene til å samle opp jobbene til ett besøk. Da blir det bedre for begge. Vil du regne baklengs fra en ønsket årsinntekt, gjør timeprisberegneren jobben.

Hvilke småreparasjoner er vanligst?

Det meste av jobben er kjedelig og ufarlig. Det er nettopp derfor den er lett å selge: kunden vet at det er enkelt, men gidder ikke. Dette er oppdragene som går igjen:

• Opphenging av hyller, gardinstenger, bilder, speil og TV-braketter
• Montering av møbler, se egen artikkel om å montere møbler for andre
• Justering av dører, hengsler, skuffer og vinduer som har satt seg
• Silikonfuger rundt kjøkkenbenk og badekar som har blitt misfarget
• Bytte av lyspærer, røykvarslerbatterier og filtre i kjøkkenvifte
• Skifte av dørvridere, lister og enkle beslag
• Småsnekring, som et løst trappetrinn eller en ny terskel
• Bæring av tunge ting opp og ned trapper for eldre kunder

Mange av oppdragene overlapper med det som beskrives i artikkelen om å tjene penger på å reparere ting. Forskjellen er at altmuligmannen kommer hjem til kunden og tar det som dukker opp.

Hvor går grensen mot elektrisk arbeid?

Her er regelen tydelig. Den som tilbyr eller utfører arbeid på elektriske anlegg, skal være registrert som foretak i Elvirksomhetsregisteret. Unntaket gjelder bare den som arbeider på anlegg i egen bolig og fritidsbolig. Det står i forskrift om elektroforetak § 3, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg, skal i tillegg ha relevant fagbrev i elektrofag.

For deg som altmuligmann betyr det at du ikke skal ta betalt for å montere stikkontakter, trekke ledninger, koble til lamper i taket eller skifte brytere hos naboen. Det gjelder selv om kunden selv kunne ha gjort det lovlig i sitt eget hjem. Unntaket for egen bolig følger boligen, ikke personen som har verktøyet.

Forskriften gjelder ikke vanlig bruk av anlegg og utstyr som er laget for folk uten elektrofaglig bakgrunn. Å skru inn en lyspære i en lampe som allerede henger der, bytte batteri i røykvarsleren eller sette en støpsel i kontakten er bruk, ikke installasjonsarbeid. DSB har en egen oversikt over hvilket arbeid en privatperson selv kan gjøre i sin egen bolig, og den bør du lese før du sier ja til noe som involverer strøm.

Den enkle testen: må du åpne et koblingsboks-lokk, skru løs en ledning eller slå av en sikring for å gjøre jobben, er den ikke din. Si det rett ut, og henvis kunden til en elektriker. En altmuligmann som vet hva han ikke gjør, blir anbefalt videre.

Rør, våtrom og det som koster mest å gjøre feil

Rørleggerarbeid og våtrom er det andre området der du skal være forsiktig. Å rense et tett sluk, skifte en dusjslange eller bytte pakning i en kran er vanlige småjobber. Nye rør, flytting av avløp og alt som berører membranen i et baderom er noe annet. Vannskader er blant de dyreste skadene i norske hjem, og feil kommer ofte fram først etter lang tid.

Vi oppgir ingen regeltall eller godkjenningskrav for våtrom her, fordi reglene er tekniske og avhenger av jobben. Tommelfingerregelen er den samme som for strøm: gjør det som ikke krever at du åpner vegg, gulv eller membran, og overlat resten til fagfolk som dokumenterer arbeidet.

Slik får du en fast avtale med et sameie

Små sameier og borettslag har ofte ingen vaktmester, og styret gjør alt selv på dugnad. Det fungerer til styrelederen blir lei. Da trengs noen som tar ansvar for å bytte lyspærer i fellesarealene, sjekke at søppelrommet er ryddig, måke trappen, klippe plenen og ringe riktig håndverker når noe er galt.

Skriv et forslag på én side. Beskriv hva som inngår, for eksempel én runde i uken med fast sjekkliste, bytte av lyspærer og småreparasjoner inntil to timer i måneden, og hva du tar for arbeid utover det. Legg ved en enkel logg styret kan se. Styret kjøper trygghet, ikke timer, og en logg viser at det skjer noe.

Avtalen bør være skriftlig og ha oppsigelsestid. Bruk gjerne malen for skriftlig avtale om småoppdrag og tilpass den. Avklar hvem som kjøper materiell, hvem som har nøkler, og hva som skjer ved akutte skader utenom avtalt tid. Tilsyn i et sameie går fint sammen med vindusvask og rensk av takrenner vår og høst.

Skatt, sameier og når det blir firma

Jobber du for en privatperson i hjemmet hennes, kan hun betale deg inntil 6 000 kroner i året skattefritt, regnet per mottaker og for husstanden samlet. Går betalingen over, blir hele beløpet skattepliktig. Detaljene står i artikkelen om skattefri betaling for arbeid i private hjem.

Et sameie eller borettslag er ikke en privatpersons hjem, og da gjelder ikke den regelen. Betaling fra et sameie må du regne med er skattepliktig. Mange altmuligmenn med faste sameieavtaler registrerer derfor et enkeltpersonforetak og fakturerer. Registreringen i Enhetsregisteret koster 2 181 kroner digitalt i 2026, og hvordan det fungerer i praksis, står i guiden om enkeltpersonforetak med registrering, regnskap og frister.

Driver du som næringsdrivende, må du også følge med på merverdiavgiften. Du skal registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når mva-pliktig omsetning passerer 50 000 kroner i en løpende periode på tolv måneder, og det er en tolvmånedersperiode, ikke et kalenderår. Er du usikker på om du er der, les om skillet mellom hobby og næring. Veien videre er beskrevet i artikkelen om å gå fra småjobb til eget firma.

Ansvar og forsikring

Borer du gjennom en vannledning bak en flis, er det ditt ansvar. Innboforsikringens ansvarsdekning gjelder privatlivet og dekker som regel ikke arbeid du får betalt for. Med faste sameieavtaler bør du ha en ansvarsforsikring for virksomhet, og mange styrer vil spørre etter den. Sjekk alltid med rørsøker eller ledningssøker før du borer i vegg, og bor aldri rett over eller under en stikkontakt.

Mange som tar denne typen jobber, er pensjonerte håndverkere eller praktiske folk over 60 som vil ha noe å gjøre. For dem er det nyttig å vite hvordan ekstrainntekten virker sammen med pensjonen, og det er samlet i guiden om ekstrainntekt for deg over 60.

Gjør dette i morgen: skriv en liste over ti ting du kan gjøre trygt med verktøyet du allerede har, og tre ting du ikke gjør. Legg den på oppslagstavlen i ditt eget sameie eller i den lokale Facebook-gruppen, med minstepris og timepris.

Kilder

• Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav §§ 2, 3 og 6. Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: Opptil 6 000 kroner i året er skattefritt. Lest 25. september 2026.
• Brønnøysundregistrene: Gebyr for registrering. Lest 25. september 2026.
• Skatteetaten: Registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Lest 25. september 2026.