Spar 1 000 kroner i måneden uten å merke det

Tusen kroner i måneden høres ut som noe som krever store omveltninger. Det gjør det sjelden. For de fleste husholdninger ligger beløpet spredt utover ti til femten små poster som hver for seg er for små til å bry seg om, og som til sammen er en ferie. Denne artikkelen lister tolv slike grep, med et kronebeløp på hvert enkelt, slik at du kan velge de fire eller fem som passer deg og hoppe over resten.

Alle beløpene er observerte anslag fra norske husholdninger, ikke fastsatte satser. De varierer med familiestørrelse, bosted, bilhold og hvor mye du allerede har ryddet. Noen vil finne 300 kroner der andre finner 900. Poenget er ikke at du treffer tallet, men at du vet omtrent hvor mye hver post er verdt før du bruker tid på den.

Rekkefølgen i listen er ikke tilfeldig. De første grepene tar minutter og gjentar seg av seg selv. De siste krever at du endrer en vane, og de er derfor de som ryker først når det blir travelt.

Hvorfor er en spart krone mer verdt enn en tjent krone?

Fordi den ikke beskattes. Tjener du en ekstra tusenlapp som lønn ved siden av jobben, ligger marginalskatten for de fleste på 33,6 prosent, og du sitter igjen med 664 kroner. Sparer du en tusenlapp, sitter du igjen med tusen.

Snudd på hodet: skal du dekke inn 1 000 kroner i måneden med en ekstrainntekt i stedet, må du tjene rundt 1 500 kroner brutto. Det er som regel flere timers arbeid. Å bruke to timer på å rydde i faste utgifter er derfor bedre betalt enn nesten alle ekstrajobber, den ene kvelden det tar. Hva ekstrainntekt faktisk gir når du først går den veien, står i artikkelen om de første 5 000 kronene ved siden av jobben.

De tolv grepene, med beløp

Legger du sammen de fem første, som til sammen tar under halvannen time, lander de fleste mellom 440 og 1 600 kroner i måneden. Det er hele målet nådd før du har endret én eneste vane.

Hvilke av dem bør du gjøre først?

De som ikke krever selvdisiplin. Et abonnement du sier opp, forblir oppsagt. En strømavtale du bytter, blir ikke dyrere fordi du var sliten på en torsdag. Vaner er derimot ferskvare, og de tolererer ikke en travel periode på jobben.

Det betyr ikke at vanene er verdiløse. Grep 7 og 9 er blant de største beløpene i listen. Men de bør komme etter de mekaniske kuttene, ikke i stedet for dem, og de bør innføres én om gangen. Å endre fire vaner samtidig er den vanligste grunnen til at ingen av dem varer.

Blant vanene er det to som gir mest per innsatstime. Den ene er å skrive handlelapp og spise før du handler, der effekten kommer umiddelbart fordi impulskjøpene forsvinner. Den andre er å vurdere hvilken dagligvarekjede du bruker til daglig, som ikke krever noen daglig innsats i det hele tatt når du først har flyttet handelen.

Fem grep i detalj

Abonnementene du har glemt

Gå i nettbanken, filtrer på faste trekk tre måneder tilbake, og les listen høyt for deg selv. De fleste finner mellom to og fem trekk de ikke kunne gjort rede for. Programvare kjøpt til et prosjekt som er ferdig, en strømmetjeneste ingen i huset har åpnet siden i fjor, en treningsapp, et magasin. Si opp alt du nøler på. Kommer du på at du savnet noe, tegner du det igjen for samme pris.

Klær og møbler

Full pris på klær er i praksis frivillig i Norge, siden salgsperiodene er hyppige og forutsigbare. Prinsippet er beskrevet i det gamle tipset om å kjøpe klær og sko konsekvent på salg. Bruktmarkedet gir enda større utslag på møbler enn på klær, og forskjellen mellom nytt og brukt sofabord er ofte flere tusenlapper for samme funksjon, slik gjennomgangen av å kjøpe klær og møbler brukt viser.

Fordelsprogrammene

Bonusprogrammer er verdt noe, men bare hvis de ikke styrer hvor du handler. Tjener du fire prosent bonus i en butikk som ligger ti prosent over i pris, taper du. Balansen er beskrevet i tipset om å bruke fordelsprogram uten å la det styre valget av butikk. Regelen er enkel: velg butikk på pris, og ta bonusen som en bonus.

Strøm og forbrukstopper

Grep 4 og 5 henger sammen. Det første handler om hvilken avtale du står på, det andre om når på døgnet du bruker strømmen. Forskjellen mellom avtaletypene, og hvem de passer for, er gjennomgått i artikkelen om spotpris, fastpris og timespris. Selve forbruket kan du dessuten gjøre noe med uavhengig av avtalen.

Røyk og snus

Dette er det største enkeltbeløpet i listen for dem det gjelder, med god margin, og det er også det vanskeligste. Regnestykket over ett år er brutalt nok til å være motiverende, og bakgrunnen står i det gamle tipset om røykeslutt. Beløpet er tatt med her fordi det ville vært uærlig å utelate det, ikke fordi det er et raskt grep.

Grepene som ser store ut, men ikke er det

Noen råd går igjen i spareartikler uten å tåle et regnestykke. Å bytte bank for 0,05 prosentpoeng bedre sparerente gir under hundre kroner i året på en normal buffer. Å slå av standby på elektronikk gir noen titalls kroner i måneden i en vanlig bolig, ikke hundrevis. Å bruke en times ekstra kjøring for å spare tolv kroner literen på drivstoff er negativt når du regner med tiden og slitasjen.

Den motsatte feilen er også vanlig: å kutte små og synlige poster mens store og usynlige får stå. Kaffekoppen på 45 kroner er lett å se. Forsikringspremien på 19 000 kroner i året er lett å overse, selv om den har mye større spenn. Den systematiske gjennomgangen av de store postene ligger i sjekklisten for å forhandle ned faste utgifter.

Pengene må ha et sted å gå

Dette er grepet som avgjør om de andre tolv betyr noe. Et kutt du ikke flytter ut av brukskontoen, blir borte i forbruket i løpet av tre måneder, og da har du gjort jobben uten å få noe igjen for den. Sett opp en fast overføring på lønningsdagen på det beløpet du har frigjort, og øk den hver gang du gjennomfører et nytt kutt.

Strukturen rundt dette er beskrevet i artikkelen om et husholdningsbudsjett som overlever hverdagen. Vil du se hva tusenlappen faktisk betyr for et konkret mål, kan du legge den inn i målkalkulatoren og se hvor mange måneder den korter ned tidslinjen. For de fleste sparemål ligger svaret på flere år.

Gjør dette i morgen

Ta grep nummer 1 i kveld, mens du har telefonen i hånden uansett. Det tar tjue minutter og krever ingen forberedelse. Sett så opp en fast overføring på det beløpet du fant, med virkning fra neste lønningsdag, før du legger telefonen fra deg. Rekkefølgen betyr noe: kuttet uten overføringen er en god intensjon, mens overføringen uten kuttet blir stående på brukskontoen i minus.

Neste helg kan du ta en runde i boden og selge det som står der. Det er ikke en månedlig besparelse, men et engangsbeløp som ofte ligger mellom 2 000 og 10 000 kroner for en gjennomsnittlig bod, og fremgangsmåten er beskrevet i artikkelen om å selge ting du ikke lenger trenger til god pris.