Har du lov til å ta ekstrajobb? Arbeidsavtalen og lojalitetsplikten

Har du lov til å ta ekstrajobb ved siden av den faste stillingen? Hovedregelen i Norge er ja. Fritiden din er din, og arbeidsgiveren kjøper arbeidskraften din i arbeidstiden, ikke døgnet rundt. Men hovedregelen har tre praktiske unntak, og de er de samme uansett bransje: arbeidsavtalen din kan ha egne bestemmelser, lojalitetsplikten gjelder selv om den ikke står nevnt noe sted, og enkelte avtaler har klausuler som begrenser hva du kan gjøre både under og etter ansettelsen.

De fleste konflikter om bijobber handler ikke om jus. De handler om at sjefen fikk vite det fra en tredjepart. En kort beskjed i forkant fjerner nesten hele problemet, også i tilfeller der du strengt tatt ikke hadde plikt til å si noe.

Under går vi gjennom hva arbeidsgiver faktisk kan nekte deg, hva lojalitetsplikten inneholder i praksis, hvordan konkurranseklausuler virker, og når du bør ta samtalen. Jobber du samtidig med en ytelse fra NAV, kommer det egne grenser i tillegg, og de er tallfestet.

Kan arbeidsgiveren nekte deg en ekstrajobb?

Arbeidsgiveren kan ikke uten videre forby deg å ha inntekt fra andre. Det arbeidsgiveren kan gjøre, er å reagere når bijobben griper inn i arbeidsforholdet: når den går ut over utførelsen av hovedjobben, når den bryter med bestemmelser du selv har akseptert i arbeidsavtalen, eller når den er i konkurranse med virksomheten du er ansatt i. Grensen går altså ikke ved at du tjener penger på fritiden, men ved at de pengene tjenes på en måte som berører arbeidsgiveren.

Det finnes også en side av dette som ikke handler om lojalitet, men om arbeidstid. Alminnelig arbeidstid er ni timer per 24 timer og 40 timer per sju dager, og samlet arbeidstid med overtid kan ikke overstige 13 timer per 24 timer eller 48 timer per sju dager. Her tror svært mange feil: for voksne gjelder disse grensene per arbeidsgiver, ikke samlet. To arbeidsgivere og til sammen mer enn 48 timer i uken er lovlig. Unntak gjelder for veitransport, og for arbeidstakere under 18 år regnes arbeidstiden samlet. At loven ikke stopper deg, betyr ikke at kroppen er enig. Grensene står i arbeidsmiljøloven § 10-4.

Selve utgangspunktet overrasker de fleste: arbeidsgivers styringsrett har ingen lovhjemmel. Den er ulovfestet, bygger på langvarig praksis og regnes likevel som likestilt med lov. Den begrenses av arbeidsavtalen, tariffavtaler, arbeidsmiljøregelverket og krav til saklighet. Grensen mot bierverv følger av den ulovfestede lojalitetsplikten, som heller ikke er lovregulert, men som ligger i tillitsforholdet arbeidsavtalen bygger på. Leter du etter paragrafen som regulerer bierverv, finner du den ikke, for den finnes ikke.

Mange norske arbeidsavtaler inneholder derimot en bestemmelse om bierverv. Ordlyden varierer, men to varianter går igjen. Den ene sier at bierverv krever skriftlig samtykke. Den andre sier at bierverv skal meldes fra om. Forskjellen er stor i praksis: den første gir arbeidsgiveren et reelt veto innenfor det som er saklig, den andre gir bare en opplysningsplikt. Finn fram arbeidsavtalen din og les hva som faktisk står, før du gjetter.

Offentlig sektor har i tillegg egne reglementer om bierverv, blant annet av hensyn til habilitet. Statens personalhåndbok punkt 9.7.1 har en konkretisert liste, men den binder bare statlige virksomheter. For kommunalt ansatte er bildet et annet enn mange tror: det finnes ingen generell lovregel om bierverv i kommunal sektor. Ordet står ikke i kommuneloven. Det som finnes, er habilitetsreglene i forvaltningsloven kapittel II, som gjelder både administrasjonen og folkevalgte organer. Generalklausulen i § 6 andre ledd fanger «andre særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til at du er upartisk, og det er den som slår inn hvis bijobben din leverer til den enheten du selv saksbehandler for. Konkrete biervervsregler må du lete etter i kommunens egne etiske retningslinjer eller i din egen arbeidsavtale, ikke i lov.

Hva innebærer lojalitetsplikten i praksis?

Lojalitetsplikten er ulovfestet, men den gjelder i alle arbeidsforhold uten at den trenger å stå i avtalen. Innholdet er enklere enn navnet antyder: du skal ikke opptre slik at du skader arbeidsgiverens interesser. Fire ting går igjen som brudd.

• Konkurrerende virksomhet. Du tilbyr det samme til de samme kundene. Dette er den klareste formen for brudd, og den tåler ingen unnskyldninger.
• Bruk av arbeidsgiverens ressurser. Du bruker firmabilen, verktøyet, programvarelisensen eller kontortiden til dine egne oppdrag.
• Kundelisten. Du tar kontakt med arbeidsgiverens kunder for egen regning, eller bruker opplysninger du bare har tilgang til gjennom jobben.
• Utførelsen av hovedjobben. Du er utslitt, tar fri oftere, eller leverer dårligere fordi bijobben tar for mye.

Det siste punktet er det som oftest utløser en samtale i praksis. Ingen sier opp noen fordi de klipper plener på lørdager. De sier fra når mandagene begynner å bli dårlige. Derfor er dette like mye et spørsmål om kapasitet som om jus, og gjennomgangen av hvor timene til en ekstrainntekt faktisk finnes er relevant lesning før du sier ja til noe.

Fem situasjoner, og hvordan de vanligvis vurderes

Mønsteret er tydelig. Er bijobben i en annen bransje, med andre kunder og eget utstyr, er den sjelden et problem. Ligger den tett på det du gjør på dagtid, blir den det raskt. Vil du tjene penger på kompetansen din uten å komme i konflikt, er tommelfingerregelen å selge til et helt annet marked, for eksempel gjennom frilansoppdrag til kunder i andre bransjer eller som virtuell assistent for små virksomheter. Vikartimer i skoleverket ligger i samme kategori, og hvordan det fungerer i praksis står under vikar i barnehage og skole.

Konkurranseklausuler, kundeklausuler og rekrutteringsklausuler

Disse tre er noe annet enn lojalitetsplikten. De er avtalte begrensninger, de må stå skriftlig, og de virker først og fremst etter at ansettelsen er avsluttet. En konkurranseklausul hindrer deg i å starte eller ta arbeid i konkurrerende virksomhet. En kundeklausul hindrer deg i å kontakte bestemte kunder. En rekrutteringsklausul hindrer deg i å hente med deg kolleger.

Reglene står i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A, og de er mer konkrete enn folk tror. En konkurranseklausul kan gjelde i høyst ett år regnet fra opphøret av arbeidsforholdet, den må være inngått skriftlig for å være gyldig, og den koster arbeidsgiveren penger: kompensasjonen er 100 prosent av arbeidsvederlaget opp til 8 G, og minst 70 prosent av det som overstiger 8 G. Kompensasjonen kan begrenses til 12 G, og arbeidsgiveren kan trekke fra inntil halvparten for annen inntekt du har i perioden.

Klausulen kan bare gjøres gjeldende så langt arbeidsgiveren har et særlig behov for vern mot konkurranse. Ber du skriftlig om en avklaring, har arbeidsgiveren fire ukers frist på å redegjøre. Kommer redegjørelsen ikke, faller klausulen bort. Kundeklausuler har samme ettårsgrense og kan bare omfatte kunder du selv har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året før redegjørelsen. Alt dette står i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A. Har du en slik klausul i avtalen din, les den ord for ord før du bygger noe eget i samme marked.

Poenget for en ekstrainntekt er avgrenset: en konkurranseklausul rammer den delen av det du vil gjøre som ligger nær arbeidsgiverens virksomhet. Den hindrer deg ikke i å male hus, lufte hunder eller bygge noe i et helt annet marked. Skal du uansett ta betalte oppdrag, gjør en skriftlig avtale for hvert småoppdrag det enklere å vise nøyaktig hva du har påtatt deg.

Når må du si fra til arbeidsgiveren?

Si fra når minst ett av disse er oppfylt: avtalen din krever det, bijobben ligger i samme bransje, du skal bruke noe som tilhører arbeidsgiveren, arbeidstiden din blir berørt, eller kundene kan overlappe. Er ingen av dem oppfylt, har du normalt ingen plikt. Mange velger likevel å si det, rett og slett fordi det er billigere enn å bli oppdaget.

Ta samtalen kort og konkret. Fortell hva du skal gjøre, for hvem, hvor mange timer i uken, og når på døgnet. Be om svar skriftlig, gjerne bare som en e-post med to setninger. Får du et ja på e-post, har du dokumentasjonen du trenger den dagen noen spør. Skal du synliggjøre bijobben i sosiale medier, gjelder det egne merkeregler i tillegg, og de er samlet under reklamereglene Forbrukertilsynet håndhever.

Er du på en NAV-ytelse, gjelder egne grenser

Da er spørsmålet ikke lenger bare hva arbeidsgiveren mener. På dagpenger kan du jobbe inntil 50 prosent av din vanlige arbeidstid per meldeperiode og fortsatt få reduserte dagpenger. Jobber du mer i perioden, får du ingenting utbetalt, og går du over grensen på tre meldekort på rad, stanses dagpengene helt. Alle arbeidstimer skal føres, også ubetalt arbeid og arbeid i eget foretak.

På arbeidsavklaringspenger er hovedregelen at du kan jobbe inntil 60 prosent av full stilling, som NAV regner som 37,5 timer i uken, altså maks 45 timer per meldeperiode på to uker. Sykepenger kan graderes ned til 20 prosent, og gradering krever at arbeidsevnen er nedsatt med minst 20 prosent etter folketrygdloven § 8-13. Tallene og unntakene er samlet i artikkelen om ekstrainntekt ved siden av NAV-ytelser og i den praktiske gjennomgangen for deg som er sykmeldt, på AAP eller ufør.

Blir bijobben stor nok, endrer den også karakter skattemessig, og da er spørsmålet om du fortsatt driver hobby eller næring etter de fire vilkårene. En inntekt som ikke krever timer på samme måte, som beskrevet under forskjellen på aktiv og passiv inntekt, kolliderer sjeldnere med hovedjobben.

Gjør dette i morgen: finn arbeidsavtalen din, søk etter ordene bierverv, konkurranse og kunde, og les de avsnittene ordrett. Skriv ned hva bijobben din faktisk innebærer i tre setninger. Treffer noen av avsnittene, send e-posten til lederen din samme uke.

Kilder

• NAV: Dagpenger. Lest 10. september 2026.
• NAV: Arbeidsavklaringspenger. Lest 10. september 2026.
• NAV: Sykmeldt. Lest 10. september 2026.
• Folketrygdloven § 8-13 om graderte sykepenger. Lest 10. september 2026.
• Arbeidstilsynet: Arbeidsgivers styringsrett. Lest 11. september 2026.
• Arbeidsmiljøloven § 10-4 om alminnelig arbeidstid. Lest 11. september 2026.
• Arbeidsmiljøloven § 14 A-2 om konkurranseklausuler. Lest 11. september 2026.
• Forvaltningsloven § 6 om habilitet. Lest 12. september 2026.