Wikipedia er en av verdens mest brukte kilder for informasjon. Millioner av mennesker leser artiklene daglig, og nettstedet dukker opp øverst i søkemotorene for nesten alt man søker på. Det er derfor ikke overraskende at både bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner ønsker seg profesjonelle artikler om seg selv på Wikipedia. Dette har skapt et marked for konsulenter som skriver og oppdaterer artikler mot betaling. Men hvordan kan man tjene på dette, samtidig som man opprettholder troverdighet og følger Wikipedias retningslinjer?

Wikipedia som plattform

Wikipedia er bygget på prinsippet om fri og uavhengig informasjon. Alle kan bidra, og alle kan redigere. Nettopp fordi det er åpent for alle, stilles det strenge krav til nøytralitet, kilder og kvalitet. Dette er ikke en plattform for reklame, men et leksikon. Den som ønsker å jobbe som konsulent, må forstå og respektere dette fundamentet. Hvis man kun skriver artikler med et kommersielt formål, risikerer man å få både artiklene slettet og kontoen blokkert. Derfor er det helt avgjørende å balansere betalt arbeid med ekte frivillige bidrag som styrker troverdigheten.

Markedet for Wikipedia-konsulenter

Det finnes flere grunner til at noen betaler for hjelp med Wikipedia. Bedrifter ønsker profesjonelle og nøytrale artikler om selskapet sitt. Kunstnere, forfattere eller akademikere vil gjerne ha artikler som dokumenterer deres arbeid. Politikere og organisasjoner ønsker ofte en ryddig og kildesatt fremstilling. Dette markedet er større enn mange tror, og mange konsulenter tilbyr slike tjenester internasjonalt. I Norge er markedet fortsatt lite omtalt, men behovet finnes også her.

Hvordan komme i gang

For å starte som konsulent må man først bygge erfaring som frivillig bidragsyter. Opprett en bruker og begynn å redigere eksisterende artikler. Legg til kilder, oppdater fakta, eller skriv helt nye artikler om temaer du brenner for. Det kan være lokalhistorie, kultur, idrett eller fagfelt du kjenner godt til. Jo flere bidrag du gjør uten betaling, desto større sjanse har du for å bli ansett som en seriøs bidragsyter. Dette er viktig, for Wikipedia-miljøet ser med skepsis på de som åpenbart skriver kun for penger.

Balansen mellom betalt og frivillig arbeid

Hvis du planlegger å tjene penger på Wikipedia, bør du ha som prinsipp at en stor del av arbeidet ditt er rent frivillig. For eksempel kan du bestemme deg for å bruke halvparten av tiden på å oppdatere og forbedre artikler som ikke har noe med oppdragsgivere å gjøre. Dette skaper en profil som ser ekte ut, og som viser at du faktisk bidrar til fellesskapet. Hvis alt du skriver handler om bedrifter, kjendiser eller kommersielle aktører, vil det raskt vekke mistanke.

Hvordan finne kunder

Kunder kan komme fra mange hold. Småbedrifter, organisasjoner, kunstnere eller til og med lokale politikere kan ønske seg en artikkel. Du kan markedsføre deg via eget nettsted, gjennom nettverk eller ved å tilby tjenester på plattformer som Upwork og Fiverr. Vær likevel forsiktig med å fremstå som en som “fikser Wikipedia-artikler på bestilling”, da dette kan skade både deg og kundene. Det er bedre å presentere deg som en konsulent som hjelper med kildearbeid, tekstforfatting og kvalitetssikring av informasjon som kan være relevant for Wikipedia.

Krav til kilder

Wikipedia har klare regler: alt innhold skal være basert på pålitelige og uavhengige kilder. Det holder ikke å bruke kundens egen nettside eller pressemeldinger som hovedgrunnlag. Som konsulent må du derfor bruke tid på å lete fram artikler, bøker, intervjuer og rapporter fra anerkjente medier eller fagmiljøer. Dette kan ofte være den mest tidkrevende delen av jobben, men det er også det som skiller profesjonelle bidrag fra useriøse forsøk på selvpromotering.

Juridiske og etiske hensyn

Det finnes ingen lover som forbyr betalt arbeid på Wikipedia, men det er etiske retningslinjer man bør være oppmerksom på. For det første har Wikipedia regler om interessekonflikter. Hvis du skriver om en kunde, skal du oppgi at du har en tilknytning. Mange velger å la kunden selv opprette artikkelen under veiledning, mens konsulenten bidrar i bakgrunnen med tekstforslag og kildearbeid. Dette reduserer risikoen for å bli utestengt.

Opprettholde troverdighet

Troverdighet bygges over tid. Hvis du er aktiv på Wikipedia i flere år, med jevnlige bidrag til mange ulike artikler, vil du opparbeide deg respekt. Da kan du lettere slippe unna med å også hjelpe kunder, fordi fellesskapet ser at du faktisk bidrar med verdi. Omvendt, hvis du oppretter en konto og bare skriver artikler om små bedrifter, vil du raskt bli sett på som en reklamekonto. For å lykkes som konsulent er det derfor helt nødvendig å ha et ekte engasjement for plattformen.

Hvordan prise tjenestene

Prisen kan variere avhengig av oppdraget. En enkel artikkel for en liten lokal bedrift kan koste noen tusen kroner, mens en stor og detaljert artikkel for en nasjonal organisasjon kan koste langt mer. Ofte tar konsulenter betalt per time, men fastpris for hele oppdraget er også vanlig. Noen inkluderer oppfølging, der de overvåker artikkelen i en periode og oppdaterer ved behov. Det er viktig å være åpen med kunden om at Wikipedia-artikler alltid kan redigeres av andre, og at man aldri kan garantere at innholdet blir stående uendret.

Fordeler med å jobbe som Wikipedia-konsulent

  • Man får betalt for å skrive og bruke sine skriveferdigheter.
  • Det er et voksende marked internasjonalt, med stadig nye kunder.
  • Jobben kan kombineres med annen skribentvirksomhet, f.eks. journalistikk eller innholdsproduksjon.
  • Arbeidet gir innsikt i mange ulike bransjer og fagfelt.
  • Man kan jobbe hvor som helst, med kun en PC og internettforbindelse.

Ulemper og utfordringer

  • Strenge regler kan gjøre arbeidet krevende.
  • Risiko for at artikler blir slettet hvis de ikke oppfyller kravene.
  • Det kan ta tid å bygge opp tillit i Wikipedia-miljøet.
  • Kunder kan ha urealistiske forventninger om hva som kan stå i artikkelen.
  • Det er vanskelig å garantere resultatet, da andre kan redigere innholdet.

Kombinasjon med annet arbeid

Mange som tilbyr Wikipedia-tjenester kombinerer det med annet tekstarbeid. Man kan tilby kildesøk, faktasjekk eller produksjon av artikler til kundens egen nettside. På den måten blir Wikipedia bare en del av en bredere tjenestepakke. For eksempel kan du hjelpe en kunde med både pressemeldinger, nettsidetekster og Wikipedia, slik at alt henger sammen og fremstår profesjonelt.

Eksempler på oppdrag

Et lokalt museum ønsker en artikkel om sin historie og samlinger. Som konsulent kan du samle inn kilder fra lokalaviser, bøker og fagartikler. En oppstartsbedrift innen teknologi vil gjerne ha en artikkel. Da må du undersøke om det finnes nok uavhengig dekning til at de faktisk kvalifiserer. En forfatter ønsker artikkel om sitt arbeid. Da kan du bruke anmeldelser, intervjuer og omtaler som kilder. Alle oppdrag krever nøye vurdering av om temaet er “notabelt” nok etter Wikipedias standarder.

Hvorfor frivillige bidrag er avgjørende

Den største forskjellen mellom en seriøs konsulent og en useriøs “Wikipedia-fikser” er at den seriøse faktisk bryr seg om plattformen. Ved å skrive mange artikler som ikke er betalt, viser du at du er en del av fellesskapet. Du kan oppdatere artikler om lokalsamfunn, hjelpe med oversettelser fra andre språk eller bidra med bilder på Wikimedia Commons. Slik arbeid gjør at andre brukere ser deg som en ekte bidragsyter, og ikke bare en som prøver å tjene penger. Det er denne balansen som gjør at du kan holde på lenge og bygge deg et rykte som en pålitelig konsulent.

Langsiktig perspektiv

Å tjene penger på å skrive Wikipedia-artikler er ingen “snarvei til rikdom”. Det krever tid, innsats og en genuin interesse for kunnskap og deling. Men for de som liker å skrive, som trives med research og som har tålmodighet til å lære reglene, kan det være en svært givende ekstrainntekt. Det er også en jobb som kan kombineres med annen virksomhet, og som kan vokse med årene. Jo lenger du holder på, desto mer troverdig blir du, både overfor kundene og overfor Wikipedia-fellesskapet.