Det å tjene penger på å spekulere i å kjøpe og selge kryptovaluta har vært en lukrativ affære for mange det siste tiåret, og er fortsatt like populært om ikke mer enn noen gang. Mining av kryptovaluta er en annen måte å tjene penger på kryptovaluta på, men det krever gjerne betydelige investeringer.

Sparing og spekulering i kryptovaluta er med andre ord langt i fra risikofritt, men visste du at det er en måte å spare i kryptovaluta på med opptil 20 % årlig avkastning? Dette med nesten like liten risiko som ved sparing i en norsk bank? Dog noe større risiko er det riktignok, ikke minst i fravær av innskuddsgarantien du får i Norge.

Staking er et relativt nytt produkt relatert til investering og sparing i krypovaluta. Det er to typer staking. Dette er utlån til en sentralisert eller desentralisert kryptobørs, den andre er den aktuelle kryptovalutaens eget belønningsprogram for å låse opp dine midler i blokkjeden deres.

Forenklet forklart betyr den første formen staking at du låner bort dine kryptovaluta til en kryptobørs og låser dette utlånet for en forhåndsbestemt periode. Kryptobørsen kan deretter benytte denne kryptovalutaen til utlån igjen, på samme måte som en tradisjonell bank gjør det.

Den andre formen for staking, hvor du låser midlene i kryptovalutaens eget belønningssystem (proof of stake), er den nye formen for å sikre blokkjeden i stedet for den tradisjonelle formen for belønning ved mining (proof of work). Tanken er at det er eierne av kryptomidlene som er staket som bestemmer ved avstemning veien videre for kryptovalutaen.

Staking ved utlån

Men hvordan kan en kryptobørs låne ut kryptovaluta og være garantert å få utlånet tilbakebetalt igjen? Det er flere måter stakingen kan benyttes til, men et typisk eksempel er når andre av deres kunder kjøper kryptovaluta med giring (leverage). Dette betyr at dersom de kjøper Bitcoin med 10x giring, så ganger de investeringen sin med 10 gangen og dermed får de gevinst eller tap som er 10 ganger større enn innsatsen de går inn med.

Dette kan kryptobørsen ved at de benytter annen kryptovaluta som er staket til å kjøpe kryptovaluta for det 10- dobbelte av det kunden har gått inn med, og bruker dette til kjøp for kunden for å dekke den delen av kryptokjøpet som er giring. Det betyr at kunden kan få 10 ganger så stort tap, eller 10 ganger så stor avkastning på sin investering, i forhold til dersom denne ikke valgte giring, og dermed tjene eller tape mye penger med et relativt lite innskudd.

For at kryptobørsen og du som utlånere ikke skal risikere å tape penger på dette, så legger de inn automatiske grenser ved verdifall, noe som utløser tvangssalg av kundens kryptovaluta (kunden som kjøpte giring). På denne måten sikrer kryptobørsen seg veldig godt mot tap, selv om de kun har kundens lille innskudd som sikkerhet for kjøpet.

Ved giring må kryptobørsens kunde betale en høy rente for det beløpet som lånes til giringen, men siden dette er et produkt som ofte benyttes kun i timer eller dager før innløsning, så har denne høye rentesatsen lite å si ifra eller til for kunden. Det er imidlertid denne rentesatsen som gjør at du som benytter staking, kan få en så høy rente på din staking.

Det neste spørsmålet som stiller seg, er jo at dine kryptovaluta jo kan falle mye i verdi mens du har låst disse midlene på staking. Det stemmer jo dersom du staker «vanlige» kryptovalutaer. Det er imidlertid en annen type kryptovaluta som kalles stablecoin og som svinger minimalt eller ingenting i verdi. Dette er ellers også den type valuta du får aller best rentebetingelser på ved staking.

USDC er en veldig populær stablecoin som er «backet» av amerikanske dollar, en USDC vil derfor alltid tilsvare en amerikansk dollar. Den største risikoen her er et mulig valutatap ved veksling mellom USD og NOK, men der er muligheten for en liten valutagevinst tilsvarende som risikoen for tap.

I tillegg er det en liten større risiko enn ved tradisjonell banksparing. De store seriøse kryptobørsene har imidlertid gjerne solide forsikringsordninger, noe som ofte kan dekke slike teoretiske tap dersom noe går galt. Men en ørliten risiko er det vel verdt for å få 20 % avkastning på dine sparepenger i stedet for typisk 0,5 % i en norsk bank?

Staking i kryptovalutaens eget system.

Når du staker en kryptovaluta i valutaens eget kryptosystem, er det to risikofaktorer. Dette er hvor bra koden til selve kryptovalutaen i seg selv er (normalt ikke noe problem med de største valutaene som Ethereum og Solana), samt sikkerhet til en eventuell tredjepartsløsning.

Det er normalt mulig å stake på egenhånd i kryptovalutaen du vil stake i, men mange har en minstegrense som gjør at en småsparer ikke når opp til denne grensen. Du må da benytte en tredjepart, et såkalt "pool" hvor midlene til flere slås sammen for å oppnå minstekravet. Her er det viktig å gjøre forhåndsundersøkelser før du velger en løsning for å minimere risikoen for useriøse aktører.

De fleste seriøse aktører av kryptolommebøker (som Ledger hardware wallet, eller Exodus software wallet (gratis)) har integrerte løsninger hvor du kan stake via tredjepart. Dette vil normalt anses som trygt nok selv om det alltid vil være en liten risiko.

De siste årene har for øvrig flere sentraliserte kryptobørser løsninger hvor du kan stake direkte via dem. Dette har positive og negative sider, men først og fremst tilfører du et nytt ledd i risikokjeden.